Jens Thiis og kunstens dekorative prinsipp

Gjennom nærmere 50 år var Jens Thiis (1870–1942) en markant skikkelse i det kunsthistoriske miljøet i Norge. Han ledet flere av landets fremste kulturinstitusjoner samtidig som han et hadde omfattende faglitterært forfatterskap. Med et skarpt blikk for kvalitet og elegant språkføring preget han den norske kunstdebatten på første del av 1900-tallet.

Antologien presenterer mindre kjente sider ved den mangfoldige kunsthistorikeren og museumsdirektøren. Artiklene spenner fra analyser av Thiis’ utstillings- og innkjøpspraksis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Nasjonalgalleriet til nærlesninger av hans kunsthistoriske publikasjoner, slik som hans hovedverk om Leonardo da Vinci og artikkelsamlingen Fra Nilen til Seinen.

Redaktørene er førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU, Tore Kirkholt, og konservator Morten Spjøtvold ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Andre bidragsytere: Dag Solhjell, Dina Dignæs Eikeland, Ellen Lerberg, Ingrid Halland og Tom Normann Nilsen.

[De] store utstillinger [har] hidset saavel kunstnernes som publikumms trang til sensation og kastet kunsten ut i en vild jagt efter effekt, som stundom har bragt udmerkede kunstnere til at glemme eller ringeagte de dekorative fordringer, som til enhver tid har været den fundamentale betingelse for at frembringe kunst, som gjør øiet godt.

Jens Thiis, Breve fra Danmark om kunst og kunsthaandverk. Skovgaardene og Bindesbøll, 1920, s. 10.